home biography discography concert dates what they say...
contact photos & sounds

 

"Luminous" NoBusiness Records 2018

 

Salt Peanuts January 2019

De tre musikerne, Simon Nabatov, Barry Guy og Gerry Hemmingway, er langtfra ukjente for hverandre eller andre som følger den frittgående, europeiske jazzen på nært hold. Pianisten Nabatov hørte jeg første gang solo for en del år siden på en festival i Frankrike, og allerede da satte han spor i undertegnedes lille hjerne. Barry Guy har jeg hørt en rekke ganger, både solo, duo med sin fru, og i større sammenhenger, mens Hemmingway har vært å høre med egne band, samt i samarbeid med blant andre Anthony Braxton og Marilyn Crispell. På «Luminous» har plateselskapet klart å presse inn hele 12 «strekk», hvor alt er fritt improvisert der og da på LOFT i Køln den 30. og 31. oktober i 2015. Og det er en fascinerende reise vi blir invitert med på. Fra det totalt frie «Slip Away», via den nesten balinesiske «Basket Glide». Men det balinesiske varer ikke så lenge. Snart er de tilbake der de startet, med fri kommunikasjon. For musikere som begir seg ut i et såpass fritt landskap, må det være en stor utfordring å få «samtaler» som dette til å fungere såpass bra at det kan utgis på skive. Det kreves nok at alle musikerne har en god dag, og at de stiller på scenen med vidåpne ører og de andre sanseorganene på vid gap. Og det synes jeg de gjør på denne konserten. Det er musikk man skal sette seg ned med, og høre mange ganger før man feller noen som helst dom. Det er musikk man helst bør nyte mens den skapes og fremføres, men for oss med inntekter på linje med en rumensk tigger, har man sjelden mulighet til bare å sette seg på toget eller flyet og reise til Køln for å gå på konsert. Musikken er, i hovedsak, heftig og pågående, og det er bare tidvis at de tar det ned på balladenivå. Men selv i de rolige partiene er det en energi i musikken som gjør godt for sjelen. De tre musikerne er mestre på hvert sitt instrument, og hele veien kan jeg føle Cecil Taylors nærvær, særlig i en del av partiene hvor  Nabatov «løsner på slipset» og «tar av». En spennende innspilling jeg vil spille mye, og som jeg vil komme mer og mer inn i for hver gang jeg spiller den. For slik er denne musikken. Dess oftere man går inn i den, dess mer forstår man av hva de tre musikerne holder på med.

Jan Granlie